Jern har vært et viktig materiale i krig og fred gjennom mange hundre år. I vårt distrikt var det kraften fra
Akerselva som la grunnlaget for industriell jernframstilling. På bildet er det imidlertid Skjærsjøelva som er kraftkilden for stangjernshammeren. Råjernet ble produsert på Hakadal Verk, fraktet til Hammeren i Maridalen, oppvarmet og hamret ut til stangjern. Så ble det fraktet videre via Ankerveien til Bærum Verk for videre bearbeiding til redskaper, ovner og mye annet.
Bildet ovenfor viser en tegning av stangjernshammeren fra
1836.
Kilde:
historiebilder.no
Mer om stangjernshammer
For å få seigere, smibart jern, måtte man varme opp råjernet og banke på det med en hammer, en stangjernshammer. Prosessen ble kalt fersking. Da reagerte oksygenet i lufta med en del av karbonet og dannet karbondioksid (gass). Slik ble karboninnholdet i jernet redusert. Man ble også kvitt en del slaggrester og luftblærer. Jernet man nå fikk ble ofte formet som stenger, og ble kalt stangjern. Dette var en viktig salgsartikkel.
Hammerhodet på hammeren som banket på jernet kunne veie flere hundre kilo. Hammeren og belgene (som sørget for luft til brenningen av kull som varmet opp jernet) ble drevet med vannkraft.
